Nå er det faktisk 37 uker og en dag siden leiren på Valebø begynte, så jeg tenkte at jeg skulle berike joerpeland-kfum-kfuk.com med min ytring om denne uforglemmelige leiren, før inntrykk svinner fra minnet.Her får du altså en insiders historie fra Valebø 2002. Og når faktisk muligheten er der for å lese dette, er det over et år siden Valebø fant sted :P

Siden det er lenge siden Valebø er det mulig at jeg blander noen dager med andre, men jeg har iallfall forsøkt.

Det er mulig at denne teksten vil virke kritisk mot ledelse o.l. på leiren, men dette er bare min oppfatning om hvordan ting skjedde

Eirik Haver
Peff for Patruljen Ørn under Valebø 2002

DAG 1: Lørdag – Den lengste reisen

Det hele begynte tidlig lørdags morgen i seks-syv tiden. Dette året skulle vi faktisk få så stort ansvar at vi skulle komme oss helt til Stavanger selv, der vi igjen skulle ta fellestransporten. Så etter å ha vært opp i cirka 20 timer stilte jeg glad og opplagt sammen med de andre på ferja, som vi tok til Stavanger uten at det skjedde noe som helst galt!

Etter en kort ferjetur var vi fremme i Stavanger og ventet på at denne fellestransporten snarlig skulle hente oss. Men etter 10 minutter så får jeg telefon fra Rennesøy, med beskjed om at bussen akkurat hentet dem da, så vi fikk en halvtime til på kaien. Hva gjør man i 7-8 tiden en lørdags morgen i Stavanger når man har en altfor stor sekk med seg?

Til slutt kom da denne bussen, og vi så frem til å kunne sette oss inn og sove en stund. Men igjen meldte problemene seg: Det var nemlig stappfullt på denne bussen, og det var ikke plass til bagasjen i bagasjerommet, så hele midtgangen ble dekket av sekker (hm, fins det ikke lover mot slikt?).

Fra resten av denne turen husker jeg heller lite, jeg var visstnok helt borte det meste av turen, i en lang, lang søvn.

Etter en 9-10 timers busstur så kom vi oss endelig til Valebø. Været var strålende, solen stekte og temperaturen var høy. Vi tok med oss sekkene og fant leirområdet vårt.

De to lederne som vi hadde med på turen hadde kjørt bort dagen før og hadde satt opp teltene våre når vi kom, slik at vi kunne gå i gang med å bygge byggverkene med en gang. Selv om alt dette var vel og bra, fikk vi ikke bygget mer en deler av bordet før vi måtte gå på åpningsleirbålet. Etter på gikk vi ned på R/R kroa, var der noen minutter og gikk tilbake igjen til leiren. Egentlig et unødvendig besøk siden de bare gav informasjon som vi ikke brydde oss om, og at det var iallfall 2km å gå hver vei.

Vel tilbake i leiren ble det litt avslapping med Red Bull i solnedgangen og kikte litt på jentene. Jada, jeg er sjenert, men jeg sa da iallfall en eller to setninger til dem vi snakte med.

DAG2: SØNDAG -

Neste dag måtte vi så fortsette på å bygge bordet vårt, delta på en åpningsgudstjeneste (de fleste av oss, iallfall jeg, sov seg gjennom den) og delta i R/R løpet på kvelden. Et løp som jeg sammen med Pift vant lett.

Denne dagen ble vi også ferdige med det helt fantastiske LPK-byggverket vårt, kombinert utkikkstårn og solvegg. Vi benyttet oss faktisk og av denne solveggen, den lå strategisk til slik at vi så rett over på naboleirområdet som inneholdt bare jenter .

Ideen hadde faktisk ikke blitt slaktet på planleggingsdelen, men dommerne så ikke så veldig imponerte ut over bygget eller leirområdet vårt generelt.

Jeg må si at det er utrolig hvor mange briljante folk du klarer å samle i en leirstab, i denne sammenhengen vil jeg rose de volleyballansvarlige. Det er faktisk ikke så dumt å henge opp kampoppsettet før kampen skal spilles, det vil kanskje heller ikke være så dumt å sjekke hvor stor en volleyballbane skal være. Den skal iallfall ikke være kvadratisk som den var i dette tilfellet.

DAG3: MANDAG - Stille før Stormen

Mandagen begynte med at jeg kom slentrende ut av teltet iført shorts, t-skjorte, solbriller og 1,5 liter brus i hånden. Sjanglet bort til solveggen og sov litt videre der. Synes selv at det var litt morsomt å se naboene våre som hadde fast ritual hver morgen med flaggutrulling der alle stilte i speiderskjorte. For min egen del benyttet jeg speiderskjorten en gang i løpet av hele leiren. Jada, jeg er kanskje den mest engasjerte og pliktoppfyllende speideren som har levd J

Etter dette måtte vi jo stille på den helt utrolig interessante morgensamlingen. Hvem hadde trodd at YMCA kunne høres verre ut en når Village People fremla den?, og leirsangen var jo en slager den også.

Innholdet i denne morgensamlingen (og alle de andre) husker jeg egentlig ingenting fra, en av grunnene er kanskje at jeg sov meg gjennom de fleste. Dette var noe som var til stor irritasjon for noen gamle speidere som var plassert bak oss den ene morgenen. Men, de er gamle speidere, så hvem bryr seg egentlig?

Denne dagen tok også den utrolige brobyggingen sted, hvorfor dette skulle gjøres forstår jeg ingenting av. Det hele begynte iallfall med at vi la oss ned for å sove en stund, før vi fikk besøk av en ikke så blid leder. Vi kom så plutselig på en helt utrolig enkel måte å komme over på, og det hele tok ikke mer en fem minutter før vi kunne gå igjen.

Denne dagen måtte vi stille i aktivitetsløpet, siden det var noe som telte i LPK. Dette løpet var kanskje godt ment, men det hele ble altfor kjedelig etter de tre første postene. Siden vi er så engasjerte speidere var vi faktisk innom 10 poster før vi ikke gadd mer og gikk tilbake til leirområdet. Hvor i all verden poengkortet ble av vet ikke jeg, men vi fikk iallfall ikke noen poeng i LPK for dette løpet.

DAG4: TIRSDAG – Og Himmelens Luker Åpnet Seg

Dagen etter begynte det uunngåelige regnet å dryppe fra himmelen, men ikke så mye at noen av oss brydde seg om det. Om natten skulle vi ha vakttjeneste, noe som jeg syntes var veldig lite vits siden det er lite folk oppe mellom 4-7 om morgenen. Heldigvis var det noen som trodde at streifvakt var å stå stille, og var helt sikre på at de skulle ha vakt, så jeg slapp vakten min.

Men det ble ikke så mye søvn uansett, i fem tiden kom Per og vekte oss som lå i teltet og sov. Da var det vann i hele bagasjeteltet vårt, og delvis i det vi sov i også. Så det var ut i bokseren og spa. Men den store feilen med denne plassen var jo at hele grunnen bestod for det meste av leire ikke jord, derfor trakk ikke grunnen til seg vannet. Derfor ble den første grøften fylt opp av vann med en gang den var blitt gravet.

Hele resten av denne dagen gikk nesten med til dette prosjektet å få laget oss en tørr liggeplass, og en tørr soveplass. Vi plasserte tilhengeren i V.I.P. teltet og hadde bagasjen i det, og vi la ”parkett” i teltet som vi sov i.

”Gleden” av morgensamlingene ble også noe borte når det var så vått på bakken. Det er jo helt umulig å sove på en bakke som er så utrolig våt.

DAG5: ONSDAG – Å forsere det uoppdagede

Onsdagen begynte faktisk overraskende fint. I motsetningen til Tirsdagen var ikke været så verst denne dagen, så haiken så ut til å bli en ikke altfor våt opplevelse. Siden troppen vår eier kanoer (og det er kjedelig å gå), stilte vi på kanohaiken.

Det første jeg faktisk gjorde på denne haiken var faktisk å miste kartmappa med alle papirer og kart i vannet, slik at de ble veldig vanskelige å lese.

Haiken begynte med en felles krysning av et vann/sjø som jeg ikke husker navnet på lenger, men det var iallfall den vi badet i og så utover når vi var på RR-kro. Det var nemlig noen som syntes at det var for farlig å gå over den sjøen enkeltvis.

Når så denne felles krysningen var ferdig ble det felles slusing av alle oppover de tre første slusene. Uten å nevne navn vil jeg utpeke briljansen til de som var lengst fremme i slusen under slusingen. Deres kanoer ble nemlig nokså fulle av vann.

For de som synes at slusing høres ut som noe gøy må jeg nok skuffe dere, dette er en høyst kjedelig opplevelse. Det tok nemlig rundt om 15 minutt å komme seg opp en sluse, altså hadde det gått raskere å bære kanoene opp. Etter en stund kom vi oss faktisk opp, og med en is som lederen spanderte, kom vi oss videre.

Neste sluse ble også en noe kjedelig opplevelse, bare kanoen min og en til kom seg nemlig med i første slusing så alt tok dobbelt så lang tid ettersom vi måtte vente på de resterende kanoene når vi endelig var ferdige.

En annen kjedelig ting som skjedde var at kiosken stengte før jeg kom meg opp, ganske kjedelig når vi hadde stått og sett på de andre som drakk brus på siden av slusen mens vi ble sluset oppover.

Men verst ble det kanskje for de som ble sluset sist, siden regnet kom mens de var i slusen. En veldig våt, kald og kjedelig opplevelse siden du ikke foretar deg noe annet en å sitte stille i en kano under slusing. Imens satt jeg og mine følgesvenner fra den første slusingen helt tørt på land.

Etter en stund til med padling kom vi til en liten sluse til. Her måtte vi bære kanoene opp, siden det ikke var bestilt slusing gjennom denne slusen. Vi tok oss også en lunch og sovepause på dette stedet.

Når vi endelig kom til vannet som overnattingsplassen skulle ligge ved, fant vi ut at haikekomiteen igjen hadde gjort noe briljant. Det var nemlig en post ved dette vannet som lå i motsatt retning av overnattingsplassen, og siden ingen gadd å følge min kano til denne posten fikk vi ikke så veldig god poengsum. Hvem vet egentlig hva leirsjefen og haikesjefen heter?

Når vi kom til overnattingsplassen fant vi ut at det ikke var måte på briljante folk i leirstaben. Haikerasjonen var så liten at den ikke holdt til et eneste måltid, og servelat er ikke det samme som skinke. Servelat smaker nemlig ikke spesielt godt sammen med ost.

På overnattingsplassen var det også to poster vi måtte gjennomføre. Den første var en utrolig morsom lek der vi skulle plassere noen flasker i en kasse, problemet var at vi ikke fikk bevege oss nærmere enn en radius av 2 meter. Det hele gikk faktisk ikke så verst, vi fikk vel omtrent halvparten av flaskene oppi kassen og var fornøyde med det.

Den andre posten var overnatting. Vi fikset oss nokså greit med å velte en kano og strekke en presenning over den. Det ble godt og trangt, og jeg skallet ikke hodet i kanoen mer enn tre ganger i løpet av natten.

DAG6: TORSDAG – Følelsen av Sult

Når neste dag kom måtte vi padle hjem igjen. Siden veien tilbake var akkurat den samme som den vi hadde kommet oppover er det ikke så mye å tilføye. Det eneste som skjedde i den første delen av turen var vel at vi kom litt for nærme en av båtene som går på kanalen, og vi mistet litt kontroll på kanoen ettersom den ble dratt inn til båten.

Når vi endelig var kommet ned til det vannet som jeg ennå ikke husker navnet på fant vi ut at vi måtte vente en stund før vi fikk lov til å krysse. Heldigvis oppdaget jeg og Piff en lokalbutikk i nærheten, problemet vårt var mer at vi bare hadde 50 kr, og vi var begge utsultet. Kanskje ikke så merkelig, siden haikerasjonen dekket næringsinntaket til et eneste måltid. Men vi fikk iallfall litt mat; 2 brød, 2 x 1,5L brus og en sjokolade. Så satt vi oss på kaien og brødet forsvant på rekordtid.

Ettersom de andre også merket lokalbutikken når vi kom tilbake gikk de også for å handle i den, uten å gi beskjed vel å merke. Så mens de var borte skulle jo selvfølgelig overkrysningen starte. Som den gode peffen jeg er, sa jeg selvfølgelig at hvis de ikke var der når overkrysningen startet så dro vi fra dem. Det var jo deres egen feil. De klarte riktignok å komme akkurat tidsnok til å rekke overkrysningen, og i fire tiden var vi vel tilbake på stranda. Når kanoene var lasset på tilhengeren måtte vi gjennom den litt for intime posten der vi skulle knytte knuter, mens en speider var bundet fast i endene. Dette gikk faktisk overraskende bra, og vi klarte å knytte alle utenom en av knutene.

Når vi kom tilbake til leirområdet vårt fant vi ut at noen hadde hatt det gøy på vår bekostning. Hengende på klessnoren vår stod det nemlig ”SAVNER MAMMA”, og en mann sto og filmet det akkurat når vi kom tilbake fra haiken. Var det kanskje noen fra nabogruppen som hadde hengt opp dette? Siden en person fra Jørpeland aldri ville skrevet savner mamma, men kanskje en østlending som bodde ved siden av oss.

Uansett så tok vi oss ikke nær av dette og lot det henge. Etter haik må man jo selvfølgelig ta seg et bad, noe som førte til en 4 km lang tur til. Noe som gjorde at vi til sammen hadde gått 8 kilometer i løpet av de to dagene, noe som tilsvarte en av de kortere gå-haikene.

Når man har vært på haik med lite mat gleder man seg jo til å komme til masse mat i leiren, men igjen må jeg rose de matansvarlige på leiren som hadde delt ut så mye gryterett til oss at hver av speiderne fikk en øse med mat. Hadde jeg ikke hatt brødet tidligere den dagen hadde jeg nok tatt meg en ”orge”-runde i matteltet.

Torsdagen var jo også dagen for den berømmelige konserten, over all forventning var jeg faktisk rett borte og kikket før jeg fortet meg tilbake til teltet.

Denne kvelden tok jeg faktisk mot til meg og snakket litt mer med våre henrivende naboer fra Hedmark. For de som ikke har forstått det så var dette også de skyldige i å henge opp ”Savner Mamma” på klessnoren vår.

DAG7: FREDAG – I Kampens Hete

Fredagen begynte egentlig med at den ene lederen sa at vi kunne sove så lenge vi ville, men siden den andre var uenig måtte vi jo selvfølgelig stille på den utrolig interessante morgensamlingen. De ble selvfølgelig noe mindre interessante enn ellers også siden det nå var umulig å sove på bakken. Den var nemlig dekket av gjørme. Men vi fikk da selvskap av våre kjekke naboer, som pliktoppfyllende som alltid stilte i speiderdrakt.

Senere på dagen var det misjonsmarked, siden vi ikke hadde noe særlig å bidra med her gikk vi heller og badet. Vi var vel faktisk de eneste som var og badet på det tidspunket, selv om været hadde slått helt om; Solen strålte og det var godt og varmt.

Jeg ble litt fort lei av badingen og gikk derfor nokså fort tilbake til leiren, jeg fant ut at jeg kanskje burde se litt av hvilke innslag som var på misjonsmarkedet og tok derfor med meg ti kroner, nok til å kjøpe to liv.

Innslagene husker jeg ikke så mye av, utenom at våre henrivende naboer hadde en svampekastkonkurranse som var litt for lett å vinne i. Jeg brukte bare et liv på å vinne gevinsten. Jeg fikk den riktignok ikke da, men har i senere tid fått den, med renter J .

Da jeg kom holdt misjonsmarkedet på å slutte, og som den gentlemanen jeg er hjalp jeg selvfølgelig naboene våre med en svært gjørmefull presenning tilbake til leirområdet deres.

Etter at dette var gjort satte jeg meg ned i en stol og nøt solen, og mottok beskyldninger om å legge inn aksjer hos en av naboene våre. Kanskje gjorde jeg det?

Uansett så kommer selskapet jeg visstnok investerte i gående bort og spurte et dumt spørsmål om vi hadde hatt noe på markedet. Noe som var ganske usannsynlig siden jeg nettopp hadde forklart at vi ikke hadde det.

Grunnen fikk jeg riktignok vite nokså raskt, siden jeg plutselig satt der med trynet fullt av gjørme. Jaja, hevnen er ti ganger verre, så om ikke lenge befant hun seg i gjørma. Etter en del bryting og innblanding fra andre folk var de fleste helt fulle av gjørme. Og jeg som nettopp hadde badet og skiftet alle klærne mine. Det ble nok atter en tur ned for å bade, noe som gjorde at jeg til da den dagen hadde tilbakelagt 8 kilometer.

Og mer vandring skulle det nok bli, etter et utrolig fascinerende avslutningsleirbål, som jeg egentlig ikke husker noenting fra, gikk vi på ”Beach-party”. En happening som tok helt av. Tom Erik begynte faktisk og sloss med en bossdunk og led et knusende nederlag. Ellers stod vi vel bare der en god stund, før vi beveget oss opp mot leiren og tok kvelden. Inkludert denne turen ble vel den totale distansen nedlagt denne dagen 12km, og dette var faktisk mye lenger en noen av haikløypene.

DAG8: Lørdag – Mange Avskjeder

Når vi våknet på lørdagen var det bare å begynne å jobbe. Deler av leiren hadde vi riktignok fått fjernet kvelden før så det var ikke så veldig mye som gjenstod. Men alt tok sin tid og det tok noe tid før vi ble ferdige.

Tiden kom jo også da jeg måtte ta avskjed med selskapet jeg investerte i, noe som ikke er så veldig gøy. Utveksling av nummer, bilder og avskjeder ble tatt. Jeg overrakte også en rose, håndplukket fra en busk i nærheten som avskjed til selskapet mitt. Dette overrasket selskapet noe som ikke gav en så veldig god takketale.

Etter en lang ventetid måtte vi omsider gå til bussen, som vi skulle tilbringe hjemturen i sammen med våre kjære venner fra Rennesøy. Bussturer er jo alltid så morsomme, spesielt siden sjåføren var noe dårlig med navigeringen, turen hjem tok nemlig hele 11 timer. Noe som blir spesielt kjedelig når mobilbatteriet flater ut etter fire av disse timene, og du klarer ikke å holde deg oppdatert på hvordan det går for selskapet ditt.

Det mest positive på denne turen var kanskje stoppet på McDonald's på Sørlandssenteret, aldri har en Bigmac smakt så utrolig godt som den gjorde denne dagen. Etter en uke på leir, med altfor lite mat kan ingenting måle seg med god, fet skrapmat J

Til slutt tok da denne lange bussturen slutt, og etter en liten ferje- og busstur var vi hjemme. Selv om denne leiren på mange måter kunne ha vært mye bedre, med bedre vær, mer mat og andre ting, er det en opplevelse jeg aldri ville vært foruten.